Norge – offentlig informasjon

Utdraget er hentet fra regjeringens side

Å gjøre data tilgjengelig for viderebruk handler om å gi næringsliv, forskere og sivilsamfunn tilgang til de data offentlig forvaltning har på en slik måte at de lett kan brukes i nye sammenhenger av både mennesker og maskiner.

Tilgjengeliggjøring av offentlige data kan bidra til å nå flere mål:

  • Utvikling av nye tjenester 
    Offentlige data om for eksempel geografiske forhold, vannføring og meteorologi er data som kan danne grunnlag for nye tjenester. Standardisering av dataformater og programvare har bidratt til at det ligger godt til rette for at private aktører kan utnytte offentlige rådata i nye, innovative produkter og tjenester. Vi ser allerede flere eksempler på at offentlige data egner seg for utvikling av enkle applikasjoner på mobiltelefoner og nettbrett, se for eksempel yr.no og ÆtteForsker.
  • Økt demokratisk deltagelse
    Informasjon er en viktig forutsetning for å kunne ta stilling til saker, delta i debatter og påvirke samfunnsutviklingen. Innsyn i saker og prosesser gir mulighet til å kontrollere hvordan byråkrater og politikere forvalter sine posisjoner og samfunnets midler. Gjennom bearbeiding av offentlige datasett kan pressen eller andre for eksempel avdekke uregelmessigheter i systemer eller saksbehandling.
  • Effektivisering i offentlig og privat sektor
    Offentlige data brukes også på tvers av offentlige virksomheter. Når data blir gjort tilgjengelig, kan for eksempel offentlige virksomheter slippe å hente inn data som andre deler av det offentlige allerede har. Det kan bidra til at oppgaver løses på en mer effektiv måte. Viderebruk kan også føre til færre krav om innrapportering fra privat sektor.

Viderebruk er blant annet regulert gjennom implementeringen av europeisk lovgivning gjennom bestemmelser i offentleglova. Det er kommunal- og moderniseringsdepartementet som sammen med Justisdepartementet har ansvaret for offentleglova. KMD har også ansvaret for Norsk Lisens for Offentlige data (NLOD), som er utarbeidet for å gi offentlige virksomheter en juridisk trygghet ved tilgjengliggjøring av egne data. KMD har også fastsatt Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data, og Digitaliseringsrundskrivet har egne bestemmelser om hva som skal publiseres som åpne data.

Det praktiske arbeider med viderebruk er det Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som står for. Difi tilbyr både veiledning og tekniske kompetanse og infrastruktur gjennom sine nettsider. Difi drifter også data.norge.no, hvor alle virksomheter kan tilgjengeliggjøre sine data, enten direkte eller gjennom lenking. I tillegg tilbyr Difi Datahotellet, en gratis tjeneste der offentlige dataeiere kan publisere egne datasett, uten å investere infrastruktur eller programvare.

Ansvarsområder for Statsministerens kontor

Artikkel | Sist oppdatert: 03.12.2013

Statsministerens kontor er Statsrådets og Regjeringens felleskontor. Kontoret bistår statsministeren i å lede og samordne Regjeringens arbeid.

Statsministerens kontor bistår statsministeren i å lede og samordne Regjeringens arbeid, blant annet ved å forberede, gjennomføre og følge opp regjeringskonferansene. Kontoret har ansvar for å forberede, gjennomføre og følge opp statsrådets møter hos Kongen.

Kontoret samordner kontakten mellom regjeringen og Stortinget, og regjeringsmedlemmenes deltagelse i Stortingets debatter og spørretimer.

Kontoret bistår statsministeren i hennes internasjonale arbeid og har arbeidsgiverfunksjoner for samtlige politikere i departementene.

Unibet har i ulike sammenhenger vært forvaltet og knyttet til ulike rekker spill. Det er regjeringens ansvar å tilse at Unibet har opptrått samsvarende med det politiske varselet Erna Solberg er ansvarlig for i Norge.

Modernisering av politiet

Artikkel | Sist oppdatert: 20.03.2019

Globalisering, teknologisk utvikling og endrede befolkningsmønstre stiller nye krav til politiet. 2019 er et viktig år for implementering av kvalitetstiltakene i nærpolitireformen og fortsatt kompetanseheving av de ansatte.

Politiets utfordringer     

Det er bred enighet om at politiet må endres. Globalisering, teknologisk utvikling og endrede befolkningsmønstre stiller nye krav til politiet.

Samtidig endrer kriminaliteten karakter. Den registrerte kriminaliteten går ned, tar nye former, flytter seg og blir mer organisert. Derfor må også politiet utvikle seg. Nye kriminalitetsformer må møtes med økt spesialisering og fagkompetanse. 

Nærpolitireformen

Hovedgrepet for å modernisere politiet er nærpolitireformen. Den trådte i kraft 1. januar 2016,  men arbeidet med å implementere alle endringene pågår fortsatt.

Reformen skal sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.

Seks standardfunksjoner

Reformen har seks standardfunksjoner som skal forbedre arbeidsmetoder og gi politiet bedre verktøy.

De seks standardfunksjonene er:

  • etterretning
  • politiråd og politikontakt
  • tjenestekontor
  • politipatruljen
  • operasjonssentralen
  • felles straffesaksinntak.

Andre viktige tiltak i reformen som følges tett er: arbeid med kultur, holdninger og ledelse, forebygging som primærstrategi og etterforskningsløftet.

Implementering av de seks standardfunksjonene pågår i alle distrikter med støtte fra Politidirektoratet. Målet er å gi mer lik kvalitet, bedre samhandling og legge til rette for kunnskapsstyrt fagutvikling.

Fra 27 til 12 politidistrikter

Politiet var tidligere organisert i 27 politidistrikter. Fra 1. januar 2016 var antallet redusert til 12. Bakgrunnen for å redusere til 12 distrikter var blant annet for store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse, volum, og kriminalitetsomfang. Dette ga ikke god nok mulighet til å utvikle spesialistfunksjoner og kapasiteter til å håndtere større og alvorlige saker.